"Ser du det?" sa Ellen og skjov meg bort mot vinduet. "Ser, hva?"
(inspirert av spor 2 paa Oslo Gospel Choir og Märtha Louise´s jule-cd "Det skjedde i de dager")
Ja, saann foles det naar man ikke har sett havet paa fire maaneder. Det var helt fantastisk!
Adventstid
Det er 7. desember. Hjemme er kveldene morke og klare. Gradestokken kryper ned mot null og noen steder har snoen begynt aa lave ned. Den gode og vante adventstida er godt i gang.Her er det ogsaa 7. desember, men gradestokken viser nesten 30 varmegrader og sola staar hoyt paa himmelen. Det er langt i fra den gode og vante adventstida som preger hverdagen. Heldigvis for meg (og oss begge) reiser jeg sammen med ei som er like glad i adventstid og julesteming som meg. Omstendighetene tatt i betraktning er vi ganske flinke til aa huske paa at det faktisk er desember, selv om vi gaar i shorts. Vi lager engler i sanden og staar paa sandboard i orkenen, men ikke minst har vi den (nesten) daglige adventsstunda. Da tenner vi adventslysa, horer paa julemusikk og leser koselige julefortellinger gjerne til en kopp kaffe og en mandarin. Om det er paa hotellrommet eller paa stranda varierer.
Backpacking
Machupicchu
Etter den vellykka jungeluka dro vi til Cuzco hvor vi motte Andreas og tre kompiser, Tobbi, Truls og Henning. Vi dro rett paa en 4 dagers inka-trail inn til den bortgjemte byen Machupicchu. En stor og kjent ruinby som ligger langt inne i bratte, gronne fjell. Ettersom spanjolene aldri fant Machupicchu, er dette en av de storste kulturskattene vi har i verden.
Stien gaar gjennom dype, gronne daler, storslaatte fjell og over pass paa 4200 moh. Ruta gaar veldig mye opp og ned i trapper laget av stein, noe de stakkars leggene fikk kjenne paa i lang tid.
Det var veldig kjekt aa vaere paa tur, selv om det var en smule preget av turister og goder som egentlig ikke horer hjemme i fjellheimen (damer som selger sjokolade og basecamper hvor de serverer kald oel). Det var ogsaa plenty av baerere som lop rundt paa noen darlige sandaler med enorme oppakninger paa ryggen med turistenes telt og mat.
Det var veldig kjekt aa vaere paa tur, selv om det var en smule preget av turister og goder som egentlig ikke horer hjemme i fjellheimen (damer som selger sjokolade og basecamper hvor de serverer kald oel). Det var ogsaa plenty av baerere som lop rundt paa noen darlige sandaler med enorme oppakninger paa ryggen med turistenes telt og mat.
Hoydepunktet var helt klart da vi kom fram til Machipicchu den fjerde morgenen. Det er virkelig imponerende hva hva inkaene klarte aa konstruere med de store, tunge steinblokkene langt inne i de store fjellene for 600 aar siden!
Men hoyde-hoydepunktet var definitivt da vi klatret opp paa Waynapicchu (som du ser i bakgrunnen paa det overste bildet). Det var er helt fantastisk utsikt som utover hele omraadet!
Vi fant en ganske stilig plass for slakklina
Er hun ikke søt? Det var nesten som jeg trodde Tira (hunden min) også hadde funnet ut at hun skulle gå inka-trailen til Machipicchu.
Etter turen, sa vi hade til gutta og de to ansvarlige og ikke-navie jentene fortsatte paa egenhaand. (Ta det med ro mamsen. Vi har erfart at alt ordner seg for snille piker;p)
Vi Tilbrakte tre dager i den fantastisk fine byen, Cuzco. Der motte vi bl.a igjen Kirsty og Shannon (som vi ble kjent med i jungelen), opplevde det yrende bylivet, vi hadde en herlig og trengende masasjetime og provde paragliding. Folte virkelig at jeg fikk en samkebit av hvordan ornene har det naar de svever av gaarde. Jeg fikk meg ogsaa en morsom ridetur oppe i fjellene. (Det var saa vellykkket Paps, at jeg bestiller veldig gjerne en ridetur paa oksnevad sammen med deg naar jeg kommer hjem!)En kveld spiste vi på en veldig god japansk restaurant...med pinner og på gulvet naturligvis.
Fly away
Huacachina
Etter Machupicchu-turen hadde de to velorganiserte jentene egentlig ingen fastlagte planer. Det eneste vi vet er at vi vil reise langs vestkysten av Sor-Amerika. Saa vi satte nesen mot den salte havlukta. Paa veien stoppet vi en natt i Huacachina (Ica). Det er en oase midt i orkenen hvor det ligger mange hostal, orkenbiler og sandboards.
Vi ralla rundt i sandynene noen timer i en utrolig morsom berg-og-dal-bane-vogn (orkenbil) og sandboarda i sandyner saa store som fjell. Utrolig goy!
Vi ralla rundt i sandynene noen timer i en utrolig morsom berg-og-dal-bane-vogn (orkenbil) og sandboarda i sandyner saa store som fjell. Utrolig goy!
Paracas
Vi fortsatte missionet vaart ut mot havet og endte opp i Paracas (Pisco). En bitteliten landsby midt paa vestkysten av Peru. Vi bada i saltvann, chillan paa stranda, spilte beachvolley ved vannkanten, spiste middag med utsikt utover horisonten og not to herlige dager.Det skal ogsaa sies at vi ble med paa en baatur ut til noen oyer som har den storste tettheten av fugler og sjolover jeg noen gang har sett! Faktisk var den tidligere hovedeksporten til denne delen av Peru fugleskit (gjodsel).
For vi skulle paa neste nattbuss, gikk vi for aa finne oss noe mat paa en resturant naer Plazaen. Politiet i byen syntes imidlertid at det var uhort at to smaa jenter skulle gaa alene paa den maaten, saa de insisterte paa aa gi oss politieskorte fram til restauranten og vente utenfor til vi var ferdige. Vet ikke helt hva som var den egentlige grunnen, men han marsjerte i hvert fall stolt av gaarde i sin prangende politiuniform.
Arequipa
Den 5. desember bussa vi videre til Arequipa, helt sor i Peru (litt opp i fjellene igjen). Der var vi i 2 dager, rafta en morsom elv og opplevde nok en utrolig fin by!
Arica...
Avskjedsbildet med Kirsty og Shannom, et utrolig koselig par fra New Zealand som vi har reist en del sammen med.
Selv om det er shorts og sommertemperatur glemmer vi ikke hvilken maaned vi er i. Saa i kveld skal Ellen og jeg ha en skikkelig pepperkakebakstkveld og faa opp julestemningen igjen:)I morgen drar videre til Iquique og tilbringer de siste seks dagene av backpackinga der. Sol, strand, surf og adventstid:)
Som dere forstaar er det noen veldig anderledes dager . Det er virkelig spennende og goy aa vaere backpacker for fem uker. Spesielt digg er det at vi har saa lite planer. Vi gjor faktisk akkuratt som vi vil, og planlegger akkuratt saa lite vi vil. ...og saa er vi saann noen lunde enige om alt:)
Selv om vi har noen veldig fine uker naa, er jeg ogssa veldig glad for at jeg i hovedsak har bodd paa et sted, og paa den maaten blitt kjent med spraak, kultur, folk og land paa en ikke-turistmaate.
Ha en virkelig fin og fredfylt adventstid alle sammen!
...og saa maa det sies at jeg gleder meg skikkelig til aa komme hjem til gode, gamle Norge, naar den tid er inne!
2 kommentarer:
takk igjen og igjen og igjen for at du formidle og fortelle t oss her hjemma Du føles SÅ møje nærmere, men nå e det faktisk bare 16 dage te me treffes igjen. herrrrrligt!
Papsen seie:" Eg trur me må reisa t Bolivia/Peru/Chile en gång, med Ingeborg som guide"
SÅ utrolig kjekt å lesa det du skrive Ingeborg! Har så utrolig lyst å ver der med deg!! Glede meg masse t du komme hjem å kan fortella ennå merr om ke du har opplevd!
Ha ei god jul der nede, så snakkes me vel ittekvert:)
Legg inn en kommentar