lørdag 6. desember 2008

Jungelkvinnene


Ja, vi har altsaa tilbrakt en fantastisk uke i jungelen :D! Min eminente kollega, Ellen Hesselberg, har skrevet et spennende innlegg fra den uka. Her skal dere faa lese hennes tanker om turen, som er rimelig like mine kan du si. (etter aa ha bodd sammen i 1,5 aar begynner man aa tenke ganske likt om det meste ;p)
Enjoy:)

En og to og tre aligatorer, fire og fem og seks aligatorer, sju og åtte og ni aligatorer, ti aligatorer små..

Bare femti minutters flytur fra La Paz ligger Rurrenabaque, en liten landsby i utkanten av Amazonasjungelen i Bolivia. Fra tørre, tettbebygde og folksomme La Paz kommer vi til en utrolig sjarmerende landsby, med mopedtaxier og shortskledde, smilende folk. Det er så annerledes at en skulle tro at det er to ulike land, på to ulike kontinent. Så grønt, så varmt og en utrolig chill atmosfære. Det er liksom ikke noe stress her. Herlig! Foruten myggen er det rene paradiset! Ingeborg og jeg har begynt på reisen vår. Etter tre måneder som volontører skal vi ut å utforske Sør Amerika. Pampasen og jungelen var første målet. Vi startet med en tredagerstur i Pampasen, utkanten av jungelen.

Flystripe eller fotballbane?

Pampasen er perfekt for turister, for en er garantert aa se mange dyr. Og ikke bare fugler og apekatter, men aligatorer, forvokste marsvin og skilpadder. Og er du heldig faar du med deg en anakonda og rosa delfiner!

Vi satt i en elvebaat med paajengsmotor og toeffet oppover elva. Rambo het guiden vaar! Vi var i gruppe med June fra japan, og Shannon og Kirsty fra New Zeeland. Et utrolig bra par, som vi har hengt endel med i ettertid! Allerede etter femti meter skimter jeg noe som kan se ut som en krokodille. Maatte kloe meg i oeynene. Ser jeg riktig eller er det en toemmerstokk? Like etter ser vi denne rusken, staaende som en statue med munnen aapen. Er den utstoppet? Saa rolig, men likevel saa levende. Like etter sa vi en til, og enda en og enda en til.. Etterhvert saa vi saa mange at det var ikke vits aa snu hodet til andre siden naar vi passerte en aligatorfamilie. De var overalt! Elva var full!


Aligatormat
”Ja, da kan dere faa lov til aa ta et bad” Rambo gliste. ”Hae? Tuller du? For hundre meter siden passerte vi en aligatorfamilie, og du sier vi skal bade her! Nei, nei.” Jeg kunne ikke skjoenne hva som gikk av guiden vaar. Vi var ikke en saa ille gruppe. Hvorfor villa han da gjoere oss til aligatormat? Var han lei av tuister? ”Slapp av”, sa han beroligende! Her bor det fire rosa delfiner. Og alligatorene liker ikke delfiner, saa paa dette omraadet er det trygt aa bade” Etter litt noeling vaaget vi oss forsiktig ut i det brune vannet. Haanden ble borte bare ti cm under overflaten. Hadde jeg i det minste sett bunnen, saa hadde det ikek vaert like skummelt. Naa anete jeg ikke hva som er under meg. Men det var herlig. Solen sto hoeyt paa himmelen, og det var fryktelig varmt. Valget var aa bli stekt levende eller spist av en aligator. Jeg gikk for aligatoren! Etterhvert saa vi de rosa delfinene som lekte rundt oss. Ikke inntil oss, men ganske naerme. Og alligatorene fikk ikke gringokjoett denne dagen.
Herlig chill-out bildet;)

Paa kvelden dro vi ut for aa lyse etter krokodiller og andre skumle skapninger. Aligatorene liker aa jakte om kvelden. Vi lyste rundt oss med lommelykt, og overalt saa vi to lysende gule oeyne. Aligatoroeyne. Det saa ut som reflekser, saa lysende var de.

Forskere paa dyreekspedisjon

Dag to dro vi ut paa anacondajakt. Anaconda er en av vedens stoerste slanger. De er lettest aa oppdage i solskinn, og vi hadde totalt motsatt vaer. Etter en halvtime aapnet himmelen seg og slapp ned regn tilsvarende atlanterhavet. Har aldri opplevd saa mye og saa hardt regn foer! Men det var moro! Den toerre og sprekkede leira ble fort til myk, klissete slam, og snart var det store pytter overalt! Med gummistoevler og regntoey maatte de testes! Hopp og splash! Som en liten unge hoppa jeg fra pytt til pytt saa soela sto overalt! Regnet ga seg etterhvert, og vi var saa heldige aa faa se en anaconda. En ganske lite, et par meter, og brannskadet! Men vi saa ihverfall en!

Frister et bad? De store flekkene er aligatorer, de sma runde er pirajaer! Stup ut i!
Etterpaa dro vi paa pirajafiske! Det var bare aa slippe ut snoeret og saa nappa det! Det var saa mange av de. Og i den samme elva som vi tidligere hadde bada! De fikk kjoett aa spise, og en priaja var saa heldig aa faa smake paa Ingeborg sin finger! ”De er ikke saa farlige, sa Rambo og stakk fingeren hennes inn i gapet paa pirajaen! Og selvfoelgelig bet den! Og vi fikk bruke
Ingeborgblod paa agnet!
...og her ser du resultatet av det.

Shannon med en krokodille
Godgruppa!

Dyr i pampasen

Skilpadder i rekkevis

Capiuvara, det forvokste marsvinet!

...og en fin liten prins.
Jungeltur!



Jeg er ekstremt fasinert av jungelen og alt den har å by på. Har nettop lest en bok "med jaguarens kraft" som handler om en norsk mann som lever et år i jungelen. Utrolig spennende, og jeg virkelig levde meg inn i beskrivelsene hans. Nå fikk jeg lov til å oppleve selv.
To dager i jungelen er jo ingenting. Ikke fire heller, men det er ihvertfall bedre enn to, som var vår plan. Men etter mye om og men fikk vi byttet flybillettene slik at vi fikk til en firedagerstur! Og det var verdt det! I tilleg var vi maks heldige! Vi var kun Ingeborg og jeg, guiden Taz og en kokk! Vanligvis er man minst fire, men vi fikk til en spesialavtale. Vi ble godt kjent med Taz paa pampasturen, da han var guide for en annen gruppe, og ville veldig gjerne ha han med som guide! Og han ville gjerne reise med oss. Jo faerre, jo bedre og jo mer eksotisk blir det. Kokka var utrolig hyggelig og laga god mat, men aa ha med kokk tok bort litt av det eksotiske.. Og jeg har aldri sett noen bruke saa mye olje som hun gjorde. Vi var borte i 4 dager, var fire personer og hun brukte 2l matolje. Hjelpe meg. Ikkeno slankekur ihvertfall.

Foerste dagen kjoerte vi baat inn til foerste leirplass, bestaaende av to veldig enkle hytter med straa paa taket. Vi ble introdusert for jungelen og litt av det den har aa by paa. Fordi det kun var Ingeborg og meg saa fikk vi gjort masse! Vi hadde og de samme oenskene for turen, og var veldig ivrige paa aa laere mest mulig! Paa kvelden gikk vi ned til elva for aa fiske kveldsmat. Utrolig herlig aa sitte under stjernehimmelen og bare hoere paa alle de forskjellige lydene fra jungelmoerket. Ingeborg fikk en stor fisk paa flere kilo, jeg fanget bare en toemmerstokk.

”Huff, for en stank. Hva er dette forno? Aesj.” Vi var inne i jungelen. Snoeftende lyder var rundt oss. ”Pigs” hvisket guiden. ”Wild pigs” Mellom traer og groenne planter kunne vi skimte noe svart som beveget seg, samtidig som den svarte klumpen lagde noen rare, knekkende lyder. ”hysj”, hvisker Taz og bevegde seg sakte mot dyret. Han gikk uten en lyd. Jeg proevde det samme, men hadde ikke den samme elegante bevegelsen. Han fortalte at de lever i store flokker, opp til 1500 paa en gang. Og de kan drepe et menneske. Det er sjelden, men kommer en midt oppi de er det ikke annet aa gjoere enn a klatre opp i et tre hvis en ikke vil bli grisemat. Ploetselig begynte taz aa lope. Det gikk ikke helt opp for meg hva som foregikk, men vi maatte bare foelge etter. Kom svinene etter oss eller loep vi mot de? Var vi i fare? Grein i ansiktet, tett jungel, masse groent. Hvor ble det av Taz. Faa meter etter at han hadde startet aa loepe hadde vi mistet han. Men vi bare loep. Vi manglet kunsten aa loepe i slik tett skog. Litt leende, og litt med hjertet i halsen. Etter en stund moette vi en leende guide, som fortalte at han bare ville se reaksjonen vaar. Jeg var igrunnen glad for at det bare var en spoek, for akkurat den dagen var jeg ikke klar for aa bli villsvinmat.
Det som fasinerer meg med jungelen er alle de ulike artene, både planetarter og dyr som lever sammen. Det er mye lyd, hele tiden, overalt. Men likevel så er det en ro i lydene. Høres kanskje helt rart ut, men det er liksom slik det skal være i en jungel. Det er natulerlig støy, ikke biltrafikk eller bråk fra surrende pcer. Det er ekte! Du kan finne omtrent alt i jungelen. En må bare vite hva som er hva. Og det er mye. Jeg har sett så mange ulike trær som har egne evner, noen medisinske, noen som bærer spiselige frukter og andre som er giftige. Men de er i mine øyne helt like. Og det finnes et tre eller plante for alt, nesten i hvert fall. Har en problemer med nyrene, finn et tre og lag te. Trenger du saape, men ikke er i naerheten av butikken. Ikkenoe problem. Finn et oransje baer og bruk den isteden! Ingen skal si at en ikke kan vaere renslig inne i det groenne havet av ulike planter! Og noetten inni kan bli fin som smykkeperle. Kanskje du er toerst? Finn vanntreet og drikk deg utoerst. Saa mye rart! Trenger du en sekk, finn en palmegren og flett deg en.
Ingeborg er for saa vidt mest glad i melk

Naturlig tegneark!

Jeg fikk testet ut ansiktimaling!


Dag nummer to ankom leir nummer to etter fem timers gange. Leiren hadde ikke vaert brukt paa en stund, saa den maatte ryddes for loev og andre ting paa omraadet. Materialet var en bunt palmeplader som fungerte mye bedre enn en kost. De to neste nettene skulle vi sove paa bakken, med kun et mosqitonett over oss. Etterpaa tok vi en herlig dukkert i elva!

En annerledes fisketur

”Come, we are going fishing” Fisking har jeg proevd foer, men aldri med pil og bue. Det fikk vi aldri tid til aa prove heller, men fikk vaere med da Taz demonstretre hvordan. Stille, stille listet vi oss langs elvebredden. ”Okay, follow me” Taz gikk foerst med spent bue, og vi kom listende etter. Vi skulle visst ut i vannet. Forsiktig svoemte vi etter. Vi maatte ikke beroere bakken for det ville fisken hoere. Utrolig spesielt aa se denne type fisking, men det var utolig moro. Vi ble liggende igjen i vannet, mens Taz gikk opp paa andre siden for aa faa bedre oversikt. Og etter en stund kom han tilbake med en fin fisk!



Paa kvelden fikk vi oeve oss med pil og bue, og med god progresjon! Hadde aldri trodd jeg skulle like det saa mye!


Ingeborg tester en annen form for skytevaapen.


Tidlig dagen etter sto vi opp for aa hoere paa jungelen som vaaknet! Sola hadde ikke helt staatt opp da vi vandret innover jungelhavet. Lyder var overalt, men de mest overdoevende var lydene fra howling monkeys! Ekstremt hoeye lyder fra vesner paa rundt en halv meter.
Alt livet i jungelen er utrolig fasinerende. Jeg skal definitivt tilbake for en lengre jungeltur. Aiaiaiai!

1 kommentar:

mamma sa...

Igjen en fantastisk beretning og fantastiske bilder av 2 fantastiske jenter. ALT dere opplever!!!!!!!!!! Nå er det snart bare å glede seg til " in live-forestilling" - på spansk- i hverfall en smakebit med oversetting.
jeg hørte lyden av jungelen!