Det har skjedd ganske mye de siste dagene, både på det politiske plan, i lokalområdet og ellers i hverdagen. Jeg skal prøve å plukke ut noe av det som har skjedd...

Den politisk situasjonen er veldig ustabil for tiden. Som kanskje flere av dere har fått med dere på nyhetene, har det vært store blokader, flyplasser har vært stengt og flere personer har blitt drept. Den amerikanske ambassadøren har blitt utvist og det har vært holdt møter med alle de øverste lederne i Sør-Amerika angående situasjonen. Her oppe i La Paz merker vi ikke noe særlig til urolighetene. Konflikten går mest ut på at lavlandsfylkene ønsker større selvstyre for å holde gassinntektene for seg selv, mens presidenten, Evo Morales, vil innføre nye bestemmelser som skal komme den fattige majoriteten til gode. Heldigvis ser det ut som ting begynner å roe seg og blokadene er sluppet opp. Urolighetene foregår for det meste i lavlandsfylkene, og nesten samtlige her oppe i La Paz og El Alto støtter Evo til det fulle. Så her vil det nok mest sannsynlig forholde seg rolig.
Har du lyst å lese mer om situasjonen kan du gå inn på http://www.ilimitado.no/ilimitadono/2008/9/11/morales-advarer-mot-borgerkrig-i-bolivia.html


Og enda en feiring...
På lørdag var det tid for fest. Igjen. Obrajes, bydelen vi bor i, hadde bursdag, noe som betyr fest, kostymer, opptog og dans hele helga. Her i Bolivia feires det som kan feires, og da ikke bare med et lite, stusselig norsk 17.mai-tog. Selve toget varer gjerne hele ettermiddagen og består av foreldre som har forberedt korpsmusikk, danser og kostymer lang tid i forveien. Det var virkelig en opplevelse å være midt i mylderet av engasjerte dansere, tilskuere, gateselgere og musikanter. Litt av et kulturinnslag.
Vi fikk også se baksida av en slik fest dagen derpå, da to små unger på 5 og 8 år kom gående med en drita full mor mellom seg. Med finkjolen fortsatt på og hatten litt på snei prøvde de små ungene å støtte henne så godt de kunne. Alkoholproblemene er store i denne byen, spesielt i den fattigste delen hvor så mange prøver å drukne virkeligheten i alkohol og fester.

Chacaltaya 5396moh...var søndagsturen 14.sept. For en fantastisk utsikt! Snakk om å sitte på verdens tak.
Vi var 5 stk som, etter mye om og men, fant en stor nok taxi som ville kjøre oss opp den 2 timers lange turen til startpunktet for selve turen. Hadde jeg ikke visst at dødsveien går fra La Paz til Coroiko, hadde jeg gjetta på veien opp til Chacaltaya. Vi foldet flittig hender og var temmelig nervøse for at den 4 meter brede veien skulle rase ut hvert øyeblikk og rulle om kapp med taxien ned fjellsida. Som de fleste andre rysta turister, kom vi oss opp uten større problemer, og tok fatt på de siste to hundre høydemeterne til fots. Det var jo ikke lange turen, men det kompenserte vi med å bruke ekstra lang tid. Vi var nok alle spente på om vi ville takle høyden, men det gikk over all forventning! (helt til vi kom hjem og samtlige kunne gjerne tenke seg noen hodepinetabletter). Taxisjåføren var en trivelig fyr og ble gjerne med opp til høydepunktet på søndagsturen. Vi fikk til og med kasta noen snøballer, selv om det ikke er særlig mye snø igjen. Tidligere lå verdens høyeste skitrekk her, men det er mange år siden nå. Ellen og jeg så allikevel noen slalomski, som var rimelig utgått på dato, og tryglet innstendig om å få teste et par svinger, men det var dessverre ikke aktuelt. Men flott tur ble det allikevel:DFørste mandag på jobb:Mandag var min første dag på jobb. Det var kjempespennede! Jeg skulle være med Arild og Oscar, som jobber på infokontoret, opp til El Alto for å filme noen klipp som skal brukes til en film om prosjektet "Fotball krysser grenser". Først filmet vi en del av ei trening og intervjuet noen spillere. Der var det 1 trener som holdt styr på 3 forskjellige lag, ca 40 spillere, på en gang. Ungene storkoste seg og viste tydelig hvor mye dette fritidstilbudet betyr.
Etterpå fikk vi være med en av spillerne hjem for å filme videre der. Jeg måtte passe på at haka ikke datt alt for langt ned, for det var en litt annen type hus enn det jeg er vant til. Vi ble låst inn forbi den høye muren og ble møtt av en slakk hund, en nysgjerrig sau (Esmeralda) og en halv bil (som tydeligvis ikke hadde vært i Copacabana og fått sin velsignelse). På gårdsplassen, som hadde mange likhetstrekk med en søppelplass, var det to små murhus. Vi ble vist gjestfritt inn i det ene huset hvor gutten bodde med 3 andre familiemedlemmer. Inni huset var det to små rom, som var kombinert soverom, stue og kjøkken. Bad/vann fikk de fra noen offentlige kraner litt lenger borte i nabolaget. Gulvet ligna på en gammel og velbrukt grusvei, og vegger og vinduer hadde vesentlige mangler. Jeg tror aldri jeg har sett et så stusselig bebodd hus i virkeligheten før. Det er jammen meg store forskjeller i denne byen! Fra de som bor i den rike sør-sonen, med egne vaktmenn, hushjelper og grønne inngjerda parker/hager, til majoriteten som bor oppe på El Alto, gjerne uten glass i rutene. Om ettermiddagen møtte vi den samme gutten da han satt ved skolepulten, sammen med 45 andre elever i klasserommet. Da ser alt med en gang annerledes ut! Alle har på seg fine skoleuniformer med slips og ingen kan vite hvordan hjemmet deres ser ut.Da vi kjørte hjem begynte det å snø og jeg sendte mine tanker til fotballspilleren som etter hvert skulle legge seg i den enkle senga uten dyne og uten uten tette vinduer og vegger. Jeg kan bare forestille meg hvordan den er å ligge der kalde vinternetter. Det slutta heldigvis å snø ganske fort den kvelden...

Besøk på barnehjemmet
I går klarte jeg å lure til meg et besøk til ungene mine på barnehjemmet. Da jeg kom gående mot huset, så ei av de minste jentene meg fra vinduet og kom løpende ut av døra med to små, utstrakte armer. Det ble stormende jubel og vi lekte og sang hele ettermiddagen. Utrolig gøy å se de igjen!


I neste uke skal vi ha noe vi kaller for introuke. Da blir det tett program hver dag hvor vi skal besøke de forskjellige prosjekta til Misjonsalliansen for å få vite mer om Misjonsalliansen sitt arbeid her i Bolivia. Det blir som et lite avbrekk mellom den første oppstartsmåneden og de neste månedene med meningsfylt arbeid her i Sør-Amerikas fattigste land. Min plan er at jeg skal jobbe to dager som fotballtrener-assistent og to dager som info-voluntør (sammen med Ellen). Det vil si at vi kommer til å skrive noen innlegg på ilimitado.no, misjonsalliansen.no og kanskje i bladet [tsjili]. Vi kommer også til å reise litt rundt til mindre landsbyer og steder i Bolivia for å ta bilder, filme og intervjue folk. Begge deler blir nok kjempespennende. Jeg gleder meg:)