Hvitt, rødt, grønt og rosa - en fargerik tur:)

...og denne helga kjente vi at lengselen etter snøen kom snikende. I hvertfall gikk tankene til ski og kite da vi stod midt utpå ei stor, fin og kritthvit vidde. "Snøballen" jeg sikta inn på Ellen kom imidlertid ikke særlig langt, og smaken kjentes mer ut som salt. For det var nettopp det det var. Salt. Ei stooor vidde av salt. I følge Aftenposten stod vi midt ute på backpackernes fjerde mest attraktive reisemål, nemlig Salar de Uyuni, Saltørkenen helt sørvest i Bolivia.

Jentene på 4-mannsrommet + Arne satte nesen sørover i helga for å få med oss det store "mustet" i Bolivia. Vi la ut på en tredagers-tur sammen med en landcruiser og en egen guide/sjåfør/kokk. Første dag tilbrakte vi i saltørkenen, sammen med en del andre turister i samme oppdrag. Vi besøkte hus/hotell laget av salt...
...øya Isla Incahuasi med vannvittig mange kaktuser. Noen over 200 år gamle.
...og vi eksperimenterte masse med fotoapparat og hvit bakgrunn...
Hvem er tyngst? -->
To gode venner -->
Her sitter Tommeliten og dingler med beina -->
Den andre dagen kjørte vi videre sørover, forbi en mumiegravplass... ...steintreet... ...mange flamingoer... ...før vi til slutt kom vi fram til Den Røde Lagunen. Utrolig stilig!
Den siste dagen spratt alle opp klokken fem, glade og utsovet. Etter en times kjøring tok vi et herlig og - ikke forfriskende, men - avslappende morgenbad :) Vi sank ned i den 33'grader varme kilden, mens vulkanen Licancabur spyttet ut røyk i bakgrunnen. Etterpå fortsatte vi videre til den grønne lagunen... ...og den blanke lagunen, før vi begynte på den lange veien helt tilbake til Uyuni. Mye kjøring på tidenes dårligste vei, men vi skal ikke klage. Vi kom oss tross alt hjem med alle bein og armer på plass, noe som ikke bare var en selvfølge. Sjåføren hadde nemlig kjørt den veien så veldig mange ganger, at han kunne like godt kjøre i søvne, mente han. Pasasjerene var ikke helt enige, så vi satte trygge, flinke og våkne Arne bak rattet til sjåføren gikk med på å kjøre med øynene opne igjen.

Etter tre dager med humping og rallykjøring, var det herlig å test ut togskinnene da vi skulle tilbake til La Paz.

...og nok en gang var vi enige om at vi hadde hatt en fin tur:)

...og nok en gang er mange av bildene tatt av Ellen Hesselberg, som ligger og smiler så fint ved siden av meg på den kritthvite vidda.